Et lotterispill som heter «Il Giuoco del Lotto d'Italia» ble spilt i Italia ca 1530. I 1800-tallet ble Frankrike lagerkort, tokens og utrop av tall lagt til. I det nittende århundre ble et spill som dette spilt i Tyskland for å lære barn stavemåte, dyrnavn og multiplikasjonstabell.
Det franske spillet Le Lotto dukket opp i 1778, med 27 firkanter i et layout av tre rader og ni kolonner. Fem firkanter i hver rad hadde tall fra 1 til 90, noe som førte til den moderne designen.
I begynnelsen av 1920-tallet skapte og standardiserte Hugh J. Ward spillet på kjerne verdier i og rundt Pittsburgh og Western Pennsylvania området. Han opphavsrettsbeskyttet den og publiserte en regelbok i 1933.
Spillet ble videre popularisert av Edwin Lowe. Mens på en reise karneval i nærheten av Atlanta i desember 1929 så leketøy mannen folk ivrig etter å spille et spill som heter «Beano» etter Wards regler, med tørkede bønner, et gummistempel og pappplater. Lowe tok spillet til New York hvor venner likte å spille den. Lowe-produsert Bingo-spill hadde to versjoner, et 12-kortsett for $ 1,00 og et $ 2,00 sett med 24 kort. Ved 1940-tallet var det bingospill over hele USA.
Opprinnelsen til navnet Bingo er ukjent, men kan dateres til midten av 1920-tallet. Det er hevder at en av Lowes venner var så glade for å ha vunnet at hun ropte ut «Bingo» i stedet for «Beano», eller at ordet ekkoer lyden av en klokke.